Bøkene mine
Kapittel 1 – Anna Forbanna
Jeg er ikke Anna. Jeg er Anna Forbanna. Anna Driiit Forbanna. Hadde jeg hatt mulighet, ville jeg sparket opp bildøra, hoppet ut og aldri kommet tilbake. Never Ever!
«Kan du klappe igjen, er du snill?» Jeg nesten roper det og snur meg mot den irriterende drittungen i baksetet. På den kjipeste dagen i mitt liv, sitter lillebror og gnåler som om dette kommer til å bli verdens beste dag.
«Anna…» Mamma sukker og biter seg på innsiden av kinnet. Jeg ser at hun skal til å si noe jeg ikke kommer til å like.
«Det kommer til å gå fint», hadde hun sagt da vi satte oss inn i bilen, selv om vi begge visste at det var løgn. Og nå orker jeg ikke snakke. Hun får bare sitte der med de oppmuntrende ordene sine. Jeg gidder rett og slett ikke høre, så jeg stirrer ut av sidevinduet.
Jeg skulle sparket opp bildøra, hoppet ut og trillet nedover bakken. I det jeg kom ned til Rottereiret sentrum, skulle jeg stupt ut i fjorden og svømt over til den andre siden. Fjorden er ikke så bred, jeg ville ha klart det. Jeg bør klare det, etter sju år på svømmetrening. Jeg skulle ha klart å stikke av og aldri kommet tilbake igjen.
Jeg, Anna Paulsen, ville ha klart å stikke av fra de åtte tusen rottene i Rottereiret. For de er rotter, alle sammen. Hvorfor heter bygda Rottereiret, ellers?
Anna Paulsen gruer seg til å begynne i sjuende klasse.
Bestevenninnen Lotte har flyttet. Og på skolen sørger Leah og Emma for å gjøre livet surt. Anna har rett og slett ingen venner. Ikke en eneste én i hele Rottereiret.
Men så møter hun Tilly, som bestemmer seg for hjelpe Anna med å bli populær. Og fra den dagen blir ingenting som før.
Anna-Panna fra Rottereiret er en morsom, spennende og unik historie om å føle seg annerledes. Det er også en historie om å få til helt utrolige ting – i en verden som plutselig blir full av muligheter.
